Med støtte fra Høykom har Utdanningsetaten i Oslo sett på mulighetene for tilpasset opplæring over den nettbaserte læringsplattformen ClassFronter
I et prosjekt som er en del av Utdanningsetatens satsing på variert og tilpasset opplæring for den enkelte elev, er det produsert 16 såkalte læringsstier og 6 undervisningsopplegg som utnytter læringsplattformen ClassFronter. Prosjektet har hatt en totalramme på 3,1 MNOK med 50% finansiering fra Høykom.
I forbindelse med prosjektet har Oslo-skolene etablert et "læringsnettverk" med 3 ressursskoler og 6 nettverksskoler. De har lært av hverandres erfaringer på tvers av skoler, veiledet hverandre og fått ideer til hvordan IKT mer målrettet og fleksibelt kan brukes i elevenes læringsarbeid. Nettverket har bidratt til økt samarbeid og gjensidig stimulering mellom lærere på ulike skoler. Elevene har vist positiv respons på de nye mulighetene som er gitt. Prosjektet har også vært til nytte for Utdanningsetaten som systemforvalter av den sentrale driftsløsningen med tilhørende systemer. Prosjektet har utarbeidet en kravspesifikasjon for videreutvikling av ClassFronter, i samsvar med de erfaringer som prosjektet har gjort under arbeidet.
Prosjektet har blant annet utviklet digitale læringsressurser for bruk i læringsoppleggene. Lærerene som deltok rapporterte at særlig dette arbeidet er tidkrevende under den aktuelle plattformen. Mye plunder og heft, og opphavsrettslige problemstillinger var blant utfordringene.
Når det gjelder opphavsrett, har det vært en klar utfordring å finne frigitte ressurser som kan gjenbrukes. Problematikken blir aktualisert i forbindelse med utvikling og deling (både innen og mellom skolene) av egenproduserte læringsressurser. Dette er et meget uoversiktlig felt med behov for klarere retningslinjer, påpekes det av prosjektet.
En annen problemstilling som er reist i prosjektet er hvem som skal forvalte og kvalitetssikre læringsressursene som blir produsert. Skal læringsressursene utvikles av lærerne i det daglige arbeid og på den måten finansieres av lønnsmidler? Denne type brukerproduksjon kjennetegnes ved at ressursene utvikles på skolen, primært for internt bruk. Samtidig er det en realitet at disse ressursene svært lett blir ressurser det er ønskelig å dele av flere - både internt på skolen og på tvers av skoler. Dette har både tekniske og ansvarsmessige implikasjoner. I det videre arbeid med slik deling av læringsressurser vil det være behov for å se nærmere på hvilken strategi skolen bør jobbe etter i henhold til utvikling, deling og kvalitetssikring av digitale læringsressurser, påpeker prosjektet.
Skolene som har vært tilknyttet prosjektet har fått oppgradert sine bredbåndsforbindelser til henholdsvis 10 Mbit/s og 30 Mbit/s, slik at linjekapasiteten ut/inn av skolene ikke skulle være noen flaskehals for den pedagogiske utprøvingen. Disse kapasitetene viste seg å være tilstrekkelig for en vellykket gjennomføring av prosjektet. Løsningene har ligget sentralt i Utdanningsetaten som skolene er tilknyttet fra Citrix for tynne klienter eller fra ordinære PCer. Siemens er leverandør for den sentrale driftsløsningen, og TeleDanmark er leverandør av nettverket.
Prosjektet har vist at en økning i båndbredde inn til skolen ikke gir ”gevinst” for de tynne klientene, siden denne teknologien er laget nettopp for å minimere båndbreddebruk. En økning av båndbredde inn til skolene gir derimot muligheter for å koble opp flere tynne klienter. Videre er det forskjeller i bruksområder for PCer og tynne klienter; spesielt når det gjelder bruk av lyd og bevegelig bilde. Erfaringene er at all utvikling av innhold basert på multimedia må gjøres på en tradisjonell PC. Visning av multimedieinnhold på en Citrix-tynnklient har begrensninger med hensyn til kvalitet. Film vises dårligere, og enkelte filformater kan ikke kjøres.
Mer info om og fra prosjektet finner en under PROSJEKTER > Høykom Skole > (velg prosjekt 2101 i lista som fremkommer).
| Nyhetskilde: | HØYKOM-sekretariatet |