Vaktskifte i Høykoms programkoordinatorfunksjon

Lanestedt som har vært Høykoms programkoordinator siden våren 2000, avslutter 1. april sitt oppdrag for Norges forskningsråd. Det er som konsulent i konsulentselskapet Scandpower IT at Lanestedt og hans kollegaer i flere år har hatt ansvaret for den daglige sekretariatsdriften for Høykom. Ny programkoordinator fra 1. april blir Forskningsrådets nytilsatte Vemund Riiser som sist kommer fra Brussel som nasjonal ekspert ved EU-kommisjonen. Lanestedt og Riiser har overlappet i funksjonen som daglig leder for Høykom-programmet den siste halvannen måned.

Fra og med juni er også nytt programstyre for Høykom på plass. Dermed representerer 2005 store utskiftinger i et program som så langt har vært meget vellykket.

Da programmet startet opp i 1999 var det ingen som så konturene av en så omfattende satsing som Høykom etterhvert er blitt. Det var snakk om en tre-årsperiode og noen titalls millioner kroner. Nå ligger det an til en sammenhengende 9-årsperiode 1999-2007, med til sammen over en halv milliard kroner i statlig støtte til modernisering og krevende IKT-løsninger i det offentlige. ”Da jeg overtok som programkoordinator i 2000 var Høykom et lite program som få kjente til. Vi måtte streve for å få inn tilstrekkelig med søknader. I dag er Høykom et stort og profesjonelt maskineri, velkjent hos målgruppene, og det er lite behov for å mobilisere eller markedsføre programmet”, sier Lanestedt.

”Det har vært en meget interessant tid for oss som har jobbet i sekretariatet. Jeg føler virkelig at vi har bidratt til en ønsket utvikling gjennom vårt målrettede arbeid med å få fram mange gode prosjekter innen det offentlige. På den annen side er det på det mer personlige plan viktig å gi seg i tide - man bør uansett ikke holde på med en og samme ting mer enn fem år. Det er riktig å få inn nye hoder og nye perspektiver. Det er også både riktig og viktig at denne type satsinger forankres godt i det offentlige, og at det offentlige ikke blir for avhengige av konsulentselskaper – tiden var inne for Forskningsrådet å trekke dette arbeidet tettere til seg”, sier Lanestedt på spørsmål om hva han tenker om å levere fra seg stafettpinnen.

Noen viktige erfaringer ellers fra denne femårsperioden er ifølge Lanestedt:

• Ting tar tid – det finnes ingen quick fix. Offentlig sektor har ikke mange frihetsgrader og incitamenter til hurtig omstilling. Dessuten - få ledere og beslutningstakere synes å se strategisk på IKT. I sum innebærer dette ofte at IKT i større grad sementerer enn fasiliterer. Det har også vist seg vanskelig å få offentlige virksomheter til å sette i drift løsninger som er utviklet i prosjekter. Det må som regel et voldsomt eksternt press til – kombinert med en ildsjel i en nøkkelrolle i egen organisasjon - for å få til endring.
• Norsk offentlig forvaltning er som mange før oss har konstatert inndelt i sektorer og enheter som hver for seg optimaliserer. I tillegg har vi slike ting som distrikter, profesjoner og andre særinteresser. Vi har en offentlig sektor som er dårlig skrudd sammen, og det finnes få incentiver til samarbeid på tvers av ansvarsområder og sektorer. Å få kommuner og statlige etater til å samarbeide om prosjekter har f.eks. vært vanskeligere enn vi trodde det skulle bli. Ordninger som er ment å løfte offentlig sektor inn i et heldigitalisert arbeidsfellesskap – med koordinerte og brukerorienterte digitale tjenester – vil nødvendigvis møte motbør. For mange synes Høykom-ordningen primært å handle om å finansiere egne lokale bredbåndsutbyggingsprosjekter, ikke om deltakelse i en nasjonal moderniserings- og kreativitetsdugnad. Noen oppfatter til og med Høykom-midlene som en slags rettighet, og blir støtt av den harde konkurransen om midlene. Vi har gjennom disse årene sett mange gode prosjektforslag bli realisert, men vi har også mottatt svært mange små, dårlige og lite gjennomtenkte prosjektforslag.
• Bredbåndsutbyggingen går sin gang. Høykom og ”hypen” blant husholdningene har gitt grunnlag for etableringen av en lang rekke lokale og regionale bredbåndstilbydere. Utbredelsesmålene for bredbånd vil antagelig nås om ikke lenge. Og kanskje en dermed burde være fornøyd. Noen vil imidlertid se det som et problem at økt utbredelse av bredbånd i landet ikke nødvendigvis gjør offentlig sektor mer moderne. Vi risikerer at mange kommuner og statsetater med fibertilknytning kun benytter de nye mulighetene til enkle gevinster som ip-telefoni og server-sentralisering – dvs til å redusere kostnadsnivået forbundet med tidligere teknologier. Det er først når kommuner og statsetater presses hardt til å effektivisere at de vil søke å utnytte bredbåndskommunikasjonen til mer grunnleggende ting – løsninger som forandrer virksomheten og arbeidsmåter på et fundamentalt vis, og slik at omstillingen får et eksternt brukerfokus.
• Det er mange ordninger, programmer og aktører som mer eller mindre direkte jobber mot de samme målene og målgruppene. Selv om overskrifter og metoder er svært forskjellige, handler det om å få til endring i samme retning. Synergier mellom de ulike virkemidlene kommer imidlertid ikke av seg selv - selv om det ofte snakkes om hvor viktig dette er. Det er f.eks. litt skremmende å se hvor relativt få andre sektormyndigheter og aktører som har vist interesse for den unike erfaringsbase som ligger i Høykom-programmet – med sine nesten 1000 vurderte prosjektforslag og over 350 gjennomførte prosjekter så langt.